Lady of Shalott er en ballade av Alfred Tennyson, en dikter fra Biedermeier-perioden. Han tolket Nimue fra Arthur-legenden, som har sine røtter i middelalderen.
Historien forteller om en kvinne som bor alene i et tårn i vannet som vårens vokter. Alt hun lærer om verden ser hun i et speil; hun fletter sammen motivene i et stort teppe. En dag, når hun ser en vakker ridder, ser hun ut av vinduet, i motsetning til hennes besluttsomhet, og utløser dermed en forbannelse. Speilet bryter og lengselen hennes får henne til å forlate tårnet. Hun går på en båt som hun skrev navnet sitt på. Livskreftene hennes blir mindre og hun synger en siste sang.

JW Waterhouse fanger dette øyeblikket i sin tolkning av 1888. Nå er det første nysgjerrige utseendet til hver observatør, bokstaven på båten. Men ordene "The Lady of ..." kan bare gjenkjennes med vanskeligheter. Dette er et dyktig trekk av kunstneren, for damen er kjent under mange navn. For eksempel blir hun referert til som damen, elskerinnen, vergen eller dronningen av innsjøen, kilden, vannet eller fontenen. I tillegg til Nimue er også Vivian, Elaine og Niniane nevnt som fornavn.
Hun sitter i båten sin med det store teppet med seg, fordi hun etterlater seg ingenting. Trappene til tårnet er bak henne. Den rustne kjedet har allerede blitt løsnet, når som helst vil hun la den gli ut av hånden hennes. Det har blitt høst rundt henne, naturen puster ut livet hennes, akkurat slik den unge damen nå er bestemt til å gjøre. To av de tre lysene foran henne har allerede slukket. Men ved flammen til det siste lyset kan du se at det har medvind. Et par svaler flyr lavt over vannet. Også de ser ut til å ta farvel med reisen sørover med en siste hilsen. De skogkledde åsene i det fjerne er fortsatt fulle av grønne blader.

Det er puter på båten. Den øvre er utstyrt med pomponger av gull. I midten er en dobbel-halet svart heraldisk løve på hvit bakgrunn. Også det ligger bak henne. Hun ser ut til å ha dratt med seg sitt kunstneriske livsverk uten kjærlighet. Observatøren kan se det detaljerte broderiet, men teppet henger i vannet. Man kan tro at strømmen trekker ham under overflaten; eller er det bare blader på dammen?
Et krucifiks ligger i båten foran henne, mannen har på seg en rød klut rundt lendene, en rosenkrans er nøye plassert over kroppen. Fargen på kluten ser ut til å stemme overens med det røde av leppene hennes.

---

Fruen av Shalott · John William Waterhouse