Philip Wilson Steers far var maler. Men det var husholdersken Margaret Jones, kalt "Jane", senere fru Raynes, som ga to år gamle Philip en boks med akvareller, noe som utløste hans lidenskap for kunst.
I 1922 reiste Philip Wilson Steer et pittoresk minnesmerke over fosterhustruen sin da han stilte ut hennes portrett på Royal Academy. Den en gang unge waliseren, som ble med i Steer-familien som barnesykepleier på det tidspunktet kunstneren ble født, senere gift, raskt enke og deretter kom tilbake til Steer-tjenesten som kokk, er 83 år gammel på den tiden. I dag holdes portrettet av den gamle damen i svart, med den hvite blonderhetten, de tunge, hvilende hendene, hovne fra jobben og det rette, åpne blikket, under tittelen Mrs. Raynes i Tate Gallery i London.
Steer ble født i Birkenhead i 1860 og studerte tegning og maleri hos John Kemp på Art School i Gloucester fra han var 18 år. Akademiet avviste ham, så han dro til Paris i stedet i 1882, hvor han først studerte ved Académie Julian og senere, fra 1883, ved École des Beaux Arts under Cabanel. Steers første utstillede verk var et portrett av Mr. Bick, John Kemps svoger. Bildet ble sannsynligvis malt i Gloucester i 1881. Vi ser en hvitskjegget avisleser som ser ut til å skanne overskriften på en artikkel for å innhente aktuelle hendelser: Hva med krigen? Hva skjer med krigen? - Krigen som tittelen på Steers maleri refererer til, må ha vært Sudan-krigen, som begynte i 1881 etter opprøret til Mahdi og slepte i ti år til Storbritannia også lot seg trekke lenger og lenger inn i tvisten, og fra 1896 selv tok militæraksjon mot Mahdistene. I første halvdel av 1800-tallet var denne typen historiemaleri en av de få måtene den britiske offentligheten kunne oppleve sitt utenlandske imperium. I denne sammenheng var Philip Wilson Steers historiemaleri også en form for dokumentasjon.
I 1927 mistet Steer synet på det ene øyet, men fortsatte å male, for det meste akvareller og ikke lenger i olje. Dette gjorde komposisjonene hans lettere, nesten abstrakte. Han er engelskmannen som har fortjenesten å ha forent stilen til fransk impresjonisme med tradisjonen med maleri av Wilson, Gainsborough, Turner eller Constable. Den første impulsen for dette kom fra hans opphold i Paris, hvor Steer hadde muligheten til å se utstillinger av Monet, Pissarro og Renoir mellom 1882 og 1883.
Steer giftet seg aldri. Bortsett fra noen timer brukt på en daglig tur, et parti sjakk eller en prat med venner, malte han ustanselig. Han leste lite og hatet skriving. Han var en ivrig observatør og kritiker, men alltid ydmyk og sympatisk overfor andre kunstneres innsats. Fra 1940 måtte han gi opp maleriet helt. Han døde i London 18. mars 1942.
Philip Wilson Steers far var maler. Men det var husholdersken Margaret Jones, kalt "Jane", senere fru Raynes, som ga to år gamle Philip en boks med akvareller, noe som utløste hans lidenskap for kunst.
I 1922 reiste Philip Wilson Steer et pittoresk minnesmerke over fosterhustruen sin da han stilte ut hennes portrett på Royal Academy. Den en gang unge waliseren, som ble med i Steer-familien som barnesykepleier på det tidspunktet kunstneren ble født, senere gift, raskt enke og deretter kom tilbake til Steer-tjenesten som kokk, er 83 år gammel på den tiden. I dag holdes portrettet av den gamle damen i svart, med den hvite blonderhetten, de tunge, hvilende hendene, hovne fra jobben og det rette, åpne blikket, under tittelen Mrs. Raynes i Tate Gallery i London.
Steer ble født i Birkenhead i 1860 og studerte tegning og maleri hos John Kemp på Art School i Gloucester fra han var 18 år. Akademiet avviste ham, så han dro til Paris i stedet i 1882, hvor han først studerte ved Académie Julian og senere, fra 1883, ved École des Beaux Arts under Cabanel. Steers første utstillede verk var et portrett av Mr. Bick, John Kemps svoger. Bildet ble sannsynligvis malt i Gloucester i 1881. Vi ser en hvitskjegget avisleser som ser ut til å skanne overskriften på en artikkel for å innhente aktuelle hendelser: Hva med krigen? Hva skjer med krigen? - Krigen som tittelen på Steers maleri refererer til, må ha vært Sudan-krigen, som begynte i 1881 etter opprøret til Mahdi og slepte i ti år til Storbritannia også lot seg trekke lenger og lenger inn i tvisten, og fra 1896 selv tok militæraksjon mot Mahdistene. I første halvdel av 1800-tallet var denne typen historiemaleri en av de få måtene den britiske offentligheten kunne oppleve sitt utenlandske imperium. I denne sammenheng var Philip Wilson Steers historiemaleri også en form for dokumentasjon.
I 1927 mistet Steer synet på det ene øyet, men fortsatte å male, for det meste akvareller og ikke lenger i olje. Dette gjorde komposisjonene hans lettere, nesten abstrakte. Han er engelskmannen som har fortjenesten å ha forent stilen til fransk impresjonisme med tradisjonen med maleri av Wilson, Gainsborough, Turner eller Constable. Den første impulsen for dette kom fra hans opphold i Paris, hvor Steer hadde muligheten til å se utstillinger av Monet, Pissarro og Renoir mellom 1882 og 1883.
Steer giftet seg aldri. Bortsett fra noen timer brukt på en daglig tur, et parti sjakk eller en prat med venner, malte han ustanselig. Han leste lite og hatet skriving. Han var en ivrig observatør og kritiker, men alltid ydmyk og sympatisk overfor andre kunstneres innsats. Fra 1940 måtte han gi opp maleriet helt. Han døde i London 18. mars 1942.
Side 1 / 2